Edinson Quiñones tar i flere av sine arbeider utgangspunkt i hans personlige erfaring av å ha sittet en kortere periode av sitt liv i et ungdomsfengsel. Ved å benytte seg av ulike ready-mades, - være seg i form av egne fengselstrøyer som han tilegnet seg etter diverse flukter eller døra til isolasjonsrommet som han fikk tak i etter at ungdomsfengselet ble revet – omsetter kunstneren objektene til elementer som ikke bare forteller en personlig historie, men også omtaler en virkelighet som er gjeldende for mange unge colombianere. I hans installasjon Memoria Permanente på Stenersenmuseet gjenskapes et klaustrofobisk rom, som forsterkes av et større frottéarbeid fra en fengselsmur preget av ulike graveringer utført i isolasjon og desperasjon.